Etter innbydelse av ordfører M. Erichsen møttes endel kvinner den 25. mars 1913 i lærer Grindevolls hus. Der ble Os Sanitetsforening stiftet med 21 inntegnete medlemmer. Lover ble vedtatt og styre valgt. Foreningen fikk overlevert inntekten av maiblomst - og merkesalg for den tid det hadde foregått i Os, - i alt kr. 817,-.

 

Man gikk straks inn for å anskaffe sykemateriell og å få ansatt sykepleierske. Og alt neste år var der ansatt en, de 4 første år en søster, i de neste 28 to søstre og siden 1946 en søster inntil kommunen overtok. Fra 1918 da man ansatte 2 søstre har man hatt bidrag av kommunen, kr. 400,- pr. år til det i krigsårene steg til kr. 500,- og senere er steget til kr. 2.000,- etter at søsterlønnene er blitt så høye. Fra 1930 har en fått bidrag til søsterlønn av vinmonopolpengene, fra 200 - 400 kr. til det for ett par år siden ble forhøyet til 1.200,- kr. pr. år. En har også noen år fått tilskudd fra NKS hovedstyret og fra Os trygdekasse. For bidraget av vinmonopolspengene måtte sykepleier kun utføre helsesøsterarbeid. Fra 1927 har foreningens søster vært ansatt av fylket som desinfektøse i Os mot vanlig godtgjørelse. Betaling for søstre i arbeid har alltid vært meget lav og meget har vert gitt som gratispleie.

 

De første 10 år var foreningen i Os sentrum alene om arbeidet med spredte medlemmer rundt i de andre krinsene. Men så ble det slag i slag stiftet lokallag i alle skolekretser.

 

Hjelpearbeidet for tuberkuloserammede og for barna har hele tiden vært drevet og er nest etter søsterlønn vært den største utgiftsposten. All inntekt ved salg av maiblomst, merker og lodder gikk til dette arbeidet og adskillig mere. I 25 årsmeldingen leser en at til hjelpearbeidet hittil hadde brukt kr. 15.000,-.  Disse pengene har vært brukt til 1/2 sanatorieopphold, melk til barna, klær og annet som kommer inn under denne hjelp. Hjelp til sanatorieopphold har kun gjeldt dem som ikke står i trygdekassen og det er helt overtatt av kommunen nå.

 

Foreningen har stadig supplert sitt sykemateriell og har ganske bra forsyning av dette til hjelp for sykepleiersken i hennes arbeide og til utlån i hjemmene.

I 1927 fikk foreningen i samarbeid med distriktslegen igang skolebarnsundersøkelse, som nr.2 av herredene i Hordaland. Alle utgifter ble båret av foreningen de 3 første år til 1930 da legehonoraret ble betalt av vinmonopolpengene. Skyssutgiftene bar foreningen enda en del år til alt gikk over til kommune og fylke.

 

Da Os Gamlehjem i 1930 ble planlagt rettet sanitetsforeningen en oppfordring til komiteen om å gi plass for en sykestue  med vaskerom for syke fra bygden og tilbød seg å koste alt utstyr. Dette gikk i orden og sanitetsforeningen kjøpte sykesenger med sengklær, sengelinnet, stellebord, stoler, nattbord og det nødvendigste av sykerekvisita. Dessuten foretok sanitetsforeningen en innsamling til annet utstyr på hjemmet og fikk inn i penger og verdi av gjenstander kr. 5.000,-.

 

I forståelse av betydningen av et sunt kosthold gikk sanitetsforeningen i 1933 igang med 6 ukers kokekurs for unge jenter og holdt i alt 8 slike kurs rundt i bygdene til krigen kom og satte en stopper for dette. Til disse kurs ble innkjøpt elektrisk komfyr og kjøkkenutstyr til 12 elever. Til selve kursene gav kommunen et mindre bidrag. Elevene betalte også litt.

I 1936 sendte sanitetsforeningen en oppmodning til skolestyret om å innføre fast husstellundervisning, ordnet som arbeidsskole for jenter ferdig med folkeskolen. Skolestyret oppnevnte en komité som skulle komme med forslag til ordning, men trass fornyet henvendelse fra sanitetsforeningen i 1938 ble det ikke til noe, - sannsynligvis av mangel på bevilgning.

Da sanitetsforeningen etter krigen på ny planla å gå i gang med sine kurs ble dette overflødig, for nå satte kommunen i gang 5 mnd. husmorskole kurs. Foreningen har ellers arbeidet for sunt kosthold ved utdeling av brosjyrer, foredrag, fremvisning av film og innkjøp av plansjer til skolene.

 

Foreningen har vert med i arbeidet for skoletannrøkt og kampen mot tannråten. Som svar på en henvendelse fra skolestyret om skoletannrøkt, vedtok årsmøtet i 1931 å gi bidrag til kommune skoletannrøkt, og da denne ble satt i gang med 1. klasse i 1935 ytte sanitetsforeningen kr. 400,- årlig til kommunen i 1942 overtok hele utgiften. Første år ga sanitetsforeningen kr. 1.000,-.

 

I1936 holdt sanitetsforeningen i tilslutning til årsmøtet et propagandamøte for kampen mot tannråten. Fylkets reisesøster møtte fram, 2 tannfilmer ble vist og tannlege Skorpen kåserte til filmene, videre holdt formannen i styret for Fana kommunes skoletannrøkt et foredrag om skoletannrøkten. Til dette møtet var herredstyret og styret for Trygdekassen innbudt.

 

I 1939 begynte sf. kontrollstasjon for spedbarn og småbarn med barnelege Emilie Thorsted i Bergen som lege, samtidig fikk man distriktslegen til å ha kontrollstasjon for vordende mødre. Denne siste måtte snart innstilles da mødrene foretrakk å gå til kontroll i den vanlige kontortid.

 

Krigen kom og satte en foreløpig stopp for spedbarn kontrollen, men man fikk den igang igjen i 1941 med distriktslegen som leder. I 1950 ble en kontrollstasjon åpnet på Søfteland.

 

Foreningen har holdt en rekke førstehjelpskurs og kurs i hjemmets sykepleie med meget god tilslutning. Foredrag om kosthold og helsespørsmål har vært prioritert, demonstrasjoner og foredrag ved NKS reisesøster som vi har hatt besøk av gang på gang.

Flere brosjyrer har foreningen kostet i trykk og delt ut, - om kreft, om tenner hos skolebarn i Os, om kosthold og om barns sengetid m.m. Alle brosjyrer som NKS hovedstyre har trykt er blitt delt ut. Tannbørster er gitt 1. klassingene flere ganger. I 1936 forente sanitetsforeningen 60 salmebøker med tilhørende stor kalk av sølv til Os kirke. Ellers har en gitt forskjellige pengegaver til Krefthospitalet, Os folkebad, Chr. Michelsens barnehjem i Os, sykehotellet i Bergen m.m. og holdt en rekke innsamlinger til kreftsaken, revmatismesykehus, krigens ofre, katastrofen i Bergen i 1944, hjelp til Nord-Norge, åndsverksaken og stormhjelpen for å nevne endel.

 

En var også med i opparbeidelsen av enkeltmannspakker og strikket strømper for fult i 1939 - 40. Også under krigen ble det opparbeidet enkeltmannspakker og kompresser som ble overlevert heimevernet. Vårt nødmateriell av sengetøy var utlånt til difterilasarett et år under krigen og til hjelpen i Bergen etter katastrofen der.

 

Mangelen av eget lokale har vært følbar i mange år, ikke minst gjelder dette kontrollstasjon for barna som må holde til på legens kontor og venterom her i sentrum. Bortsett fra at plassen er liten, er jo dette den minst ønskelige form for kontrollstasjon fordi det på legens kontor og venterom går så mange syke mennesker.

Det var mange saker man ønsket å ta opp, men mangel på lokaler stengte for. Derfor ville foreningen med gode makters hjelp bygge eget hus, helsehus. - Kløvertun

Historie